En gang for lenge siden var Gildeskål en viktig og innflytelserik kommune i Salten. Men det er lenge siden, det. I løpet av de siste 60 år har 60 prosent av befolkningen på en eller annen måte takket for seg. I samme periode har nabokommunen i sør, Meløy, økt innbyggertallet med drøye seks prosent (fra 6243 i 1951 til 6639 ved siste nyttårsskifte). Situasjonen i Gildeskål er dramatisk – kommunen forvitrer, nøyaktig slik skolen fra 1960 ((se bildet under) gjør det! I sannhet: Et trist skue.

Nedgangen i folketallet i Gildeskål startet fredsvåren 1945, og har med ytterst få unntak pågått med uforminsket styrke frem til denne dag. 1. januar 2010 var det bare 1996 fastboende tilbake. Færre mennesker har det ikke vært i den naturskjønne kystbygda sør for Bodø siden landets aller første folketelling, den fra 1769(!), ble gjennomført. I 1951 bodde det 4771 mennesker her.

Til tross for at bygda har mange odds mot seg, har lokalpolitikerne de senere år maktet å investere i viktige prosjekt: På Inndyr er det bygget et nytt, imponerende eldresenter. For kort tid siden ble det åpnet ny skole på stedet – også den er praktfull! Det nye kulturhuset i kommunesenteret ruver. Det er langt fra vakkert der det ligger et steinkast fra den nye skolen og noe tilbaketrukket bak eldresenteret, men det vil helt sikkert komme til å være formålstjenlig for både barn, unge og eldre i årene som ligger foran. Her er det plass for både omfattende idrettsaktivitet, fester og konserter.

Nevnes skal også at havneforholdene flere steder er utbedret betydelig – det være seg på Sørarnøy, Våg og Nygårdsjøen. Kommunikasjonsmessig har det vel neppe noen gang vært bedre forhold i bygda: Kystriksveien sørger for landverts forbindelse både til Bodø og sørover gjennom Meløy. Arnøyene, Fleinvær og Sandhornøya har hurtigbåtforbindelse med Bodø. Gjennom ti år har befolkningen på Nygårdsjøen forsøkt å få etablert hurtigbåtforbindelse til Bodø, uten at deres bestrebelser har ført frem. På Nygårdsjøen har det gjennom en årrekke vært nedlagt en betydelig dugnadsinnsats for å få folk med jobb i Bodø, til å bosette seg der. De har lykkes godt med sin innsats.

Kulturkommune? Gjennom mange år har Gildeskål forsøkt å markere seg som en kulturkommune i Nordland. Og mye ligger tilrette for slik satsing, ikke minst med tanke på Gildeskål gamle kirke fra ca. år 1130, som ligger på kirkestedet Gildeskål – mellom Inndyr og Sund. På Våg (på vestsiden av Sandhornøy) ble salmedikteren Elias Blix født i 1836, og kunstmaleren Michalof Wigdehl ble født på gården Vigdel i 1856 (døde i 1921). Man har også forsøkt seg med historiske spill, noe det ligger vel tilrette for i bygda. Samtidig har man latt historiske minnesmerker forfalle gjennom mange år, blant annet middelalderkirken. Her er man imidlertid i gang med viktige vedlikeholdsarbeider, selv om mye fortsatt gjenstår! Hovedkirken fra 1881, som ligger bare noen steinkast fra den gamle kirken, har fått nytt tak, reparasjoner av tårnfot og tårn pågår og kanskje greier man snart å få fjernet de heslige eternittplatene som har preget ytterveggene siden midten av 1960-tallet.

På det høyeste og mest synlige punkt på Inndyr ble i 1960 anlagt det forrige århundres eneste monumentalbygg, en skole som den gang og i mange år fremover rommet stedets folke-, framhalds- og realskole. Den var vakker i sin utforming – hele bygda var stolt av den. Senere ble den stående til forfall – og har i mange, mange år vært det fremste monument over lokalpolitikernes likegyldighet over å ta vare på fellesskapets eiendom. Vinduskarmer råtner, vinduer skalket igjen med plater, murpuss faller i bøtter og spann og stadig større flater med synlig, rustent armeringsjern griner mot en fra stadig lengre avstand ((se bildet ovenfor).

Kirkegårdskultur finnes det lite av i Gildeskål. Den fredede gravlunden ved middelalderkirken preges av sterkt forfall – blant annet med en rekke ødelagte/istykkekjørte gravminner, som ingen hittil har hatt tanke for å få istandsatt. Med et par-tre unntak er samtlige gravlunder i bygda i meget dårlig forfatning. Kanskje er allikevel forholdene på Saura gravlund aller verst ((se bildet under)?

Takker for seg. Det største problemet for Gildeskål er at man har store vanskeligheter med å få folk til å bli værende der – frivillig. Befolkningen blir stadig eldre. Utflyttingen er langt større enn tilflyttingen – hvert eneste år, stort sett. En av grunnene til dette er at få tør å satse kapital på å etablere varierte og trygge arbeidsplasser som kan snu den mangeårige negative utviklingen. Nye arbeidsplasser etableres både i Meløy og Bodø, men knapt nok i Gildeskål i nevneverdig grad. Man har noen mindre fiskeoppdrettsanlegg, men det er en sårbar næring – prisgitt utenlandsk etterspørsel, som den er.

Ordfører Walther Pedersen (H) gikk nylig ut og signaliserte ønske om kommunesammenslåing med Beiarn i øst og Meløy i sør. Med bakgrunn i at forholdene er blitt som de er, var det i og for seg en god og konstruktive tanke. Men utspillet hans utløste ingen begeistring – eller motforestillinger. Gildeskålværingene opptrer med taushet. Folk må gjerne flytte fra bygda i hopetall – bare ingen sier/skriver noe om saken. Blir det oppmerksomhet rundt begredelighetene, rokker det ved ens stolthet! Selv om bygda er på full fart mot å forsvinne fra norgeskartet, har man frem til dags dato stilt seg fullstendig likegyldig til tanken på å ta en konstruktiv debatt om hvordan stanse, og om mulig snu, den ødeleggende utviklingen som uforstyrret har fått pågå i 65 år.

En eiendommelig holdning, om en så må si!V