Tunge skyer hviler tungt over Gildeskål…

I likhet med mange andre, inkludert lokale politikere, har jeg liten tro på at Gildeskål vil overleve særlig lenge som selvstendig kommune. Dette ikke på grunn av manglende tilgang til naturressurser på land og i hav, ubenyttede arealer, nærhet til by eller problematiske kommunikasjonsforhold.

Men på grunn av politikken som er ført og stadig føres, og holdninger som fortsatt fremvises. Når det dertil over tid har utviklet seg tro på en særegen teori om at arbeidsplasser ikke skaper optimisme, fremgang og vekst, synes løpet kjørt for hjembygda mi.

Jeg tror ikke de virkemidler som settes inn, velvillig presentert av varaordfører Kirsti Mentzoni i Avisa Nordland 6. april, er tilstrekkelig for å stanse den mangeårige destruktive utviklingen. Til det har alt for mange nært beslektede tiltak vært forsøkt uten nevneverdig effekt. Det må nok atskillig skarpere lut til enn:

• Newton Salten – satsing på havbruk i grunnskolen.
• Elias Blix-jubileum 2011 – gi en verdig markering av Gildeskåls og Norges største samledikter.
• Prosjektstilling havbruk – styrke næringsselskapets arbeid med næringsutvikling rettet mot havbruksnæringen i kommunen.
• Fritak for eiendomsskatt for nye helårsboliger i 5 år fra og med 2011.
• Har under makspris for barnehager i kommunen.
• Samlokalisering av Sandhornøy skole og barnehage.
• Kjøp av inventar til skoler og barnehager.
• Uttalelse vedrørende tildeling av oppdrettskonsesjoner.
• Bevilgning til stedsutviklingsfond som utlyses til lokalutvalgene.
• Mottak og bosetting av flyktninger.

En såpass ensidig satsing på havbruk og oppdrett som antydes, overbeviser heller ikke – rett og slett fordi begge næringer er ekstremt sårbare, hvilket er solid dokumentert den senere tid! Neppe vil heller markering av en dikters fødsel bidra til å stanse fraflyttingen.

Misforstå ikke: Uansett hvor paradoksalt det enn måtte høres, mener også jeg det er interessant at ei bygd henter hjem en dikter som selv valgte aldri å vende tilbake – og at dette planlegges med å «teppebombe» bygdas 1996 innbyggere med Blix-arrangement annenhver dag gjennom hele år 2011 (175 arrangement i løpet av 365 dager, fordi det er 175 år siden han ble født!).

Ukjent for flere. Elias Blix er etter min mening den som har etterlatt seg den flotteste og rikeste salmeskatten her til lands – det er han som utvilsomt har betydd mest for meg. Men jeg befinner meg i et mindretall: Stadig færre kjenner Blix, som også synes å være på vei ut av Den norske kirke! Et forvarsel fikk vi for 26 år siden: Fra å ha levert 101 av 886 salmer til Landstad reviderte salmebok, sto han tilbake med 51 (av 953) i Norsk Salmebok fra 1984! Og går det som kirkelige krefter ønsker, vil hans bidrag være ytterligere redusert når ny salmebok presenteres.

Som ventet. Heller ikke ny biografi i 2008 greide å skape entusiasme/begeistring for Elias Blix. I ettertid kan det virke som den var glemt før den ble utgitt – allerede i vinter ble boken frembudt på billigsalg, uten at sterkt redusert pris avstedkom køer i bokladene!

Interessant er det å registrere hvor store forventninger politikere i Gildeskål har til bosetting av 20 flyktninger, som kommunen forsiktig har åpnet døren for – for å stabiliere og helst øke folketallet i bygda. De 20 står foran kjempeutfordringer – det samme gjør lokalpolitikerne. De 20 må sørge for at det årlig fødes minst 30 flere barn enn dagens kvinner gjør – for å stabilisere folketallet i kommunen (altså vi snakker da ikke om å øke antall innbyggere, kun opprettholde det på dagens nivå). Og kommunepolitikerne må sørge for at de nyinnflyttede ikke benytter første og beste anledning til å flytte vekk – slik alt for mange nyinnflyttere har gjort de siste to generasjoner.

Takk til Kirsti Mentzoni for ryddig svar – og fordi hun viser vilje til å tenke konstruktivt. Jeg håper at min tvil blir gjort til skamme, og at hennes tiltak vil gi riktig mange mennesker incitament til frivillig å flytte til Norges vakreste bygd. Ennå er det tid… kanskje.